– For å tegne en god bygning som kan realiseres, må du vite hvordan den skal bygges

ARKITEKTUR: For ti år siden, i 2015, ringte klokkene i Nye Våler kirke i Innlandet fylke inn til sin aller første gudstjeneste som «Oppstandelseskirken» i Våler.

Bruken av metaforen oppstandelse skyldes ikke bare det faktum at den nye kirken overtok etter den gamle trekirken fra 1806, som brant ned i 2009. Oppstandelsesmotivet viser like mye til at kirkerommet som fylles av lyset som kommer utenfra.

Arkitekten bak Nye Våler kirke heter Espen Surnevik. Han er professor i arkitektur og fungerer som kursansvarlig for andreårs arkitektstudenter ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).

Les også: Arkitektur kan forme gode liv, både for mennesker og omgivelser

Rom for mange ulike funksjoner

Hele 239 arkitekter og arkitektfirmaer fra 23 ulike land konkurrerte om å få bygge Nye Våler kirke. Det er en av de største arkitektkonkurransene vi har hatt her til lands. Espen Surnevik gikk seirende ut av konkurransen.

– En fantastisk mulighet. Det er sjelden enkeltarkitekter får slike oppdrag, kommenterer han.

Gamle Våler kirke fra 1806 var en typisk 1800-talls kirke i tre, bestående av et stort rom. Nye Våler kirke er også bygget i tre, men ser svært annerledes ut, både innvendig og utvendig.

Gjennom de siste 200 årene har kirkebygg som typologi gjennomgått en rivende utvikling i Norden. Fra å være høykirkelige har kirkene utviklet seg til å bli folkekirker som også skal gjøre tjeneste som kultur- og forsamlingshus. 

Samfunnsutviklingen har ført til at kirkene er blitt bygninger som skal gi rom for mange ulike funksjoner. Det er også en helt annen teknologi i et bygg i dag enn for det var for to hundre år siden.

– De hadde en enkel flott gammel veteranbil, nå skulle de ha et fly, sier Surnevik metaforisk.

– Det er utvilsomt noe vakkert, og helt essensielt over de gamle kirkene. Dagens kirkearkitektur må imidlertid gi rom til et større omfang av funksjoner og aktiviteter, fortsetter han.

Les også: Tre ting på én gang: Kan en bygning være både vakker, funksjonell og klimavennlig?

Fra fortellingen til detaljene

Skal du vinne frem i en arkitektkonkurranse, handler det særlig om å utvikle det litterære arkitekturprosjektet som kan formidle noe gjenkjennelig og forståelig til jury, beslutningstagere og til befolkningen.

– Du må lage en viktig og relevant fortelling om hva prosjektet kan bli, fremholder Surnevik.

Om du vinner frem i en arkitektkonkurranse, går prosjektet videre til den tekniske gjennomføringen. Prosjektet skal detaljeres ut i alle sine små og store fasetter. Arkitekten tegner ut 100-talls av tegner. Så handler det om den håndverksmessige utføring av alle detaljene. 

Dette fordrer innsikt i de ulike materialenes egenskaper, innblikk i et stort spekter av håndverksteknikker og tverrfaglig samarbeid med en rekke fag fra geoteknikk til elektronikk, VVS-teknikk og landskapsarkitektur. 

– Et godt resultat er helt avheng av et godt, skapende samspill med både håndverkere, entreprenører og byggherre, understreker kirkebyggeren.

Et rom for livene våre

Nye Våler kirke er, ifølge Surnevik, en samtidskirke som trekker veksler på de klassiske egenskapene som forventes av en kirke. Samtidig søker den å svare på samtidens og lokalsamfunnets forventninger til en moderne kirke av vår tid.

Hva vil du si kjennetegner Nye Våler kirke?

– Det som er nytt med både Våler og Østre Porsgrunn kirke, er at de åpner kirkerommet ut mot samfunnet gjennom store glassfasader, forteller Surnevik. 

Dette gjør, ifølge Surnevik, kirkene åpne og utadvendte med mål om å være inviterende. De religiøse handlingene skinner ut der de tidligere foregikk med et lukket, indre preg. Kirken er unnfanget med oppstandelse som motiv. Her fylles kirkerommet med lys utenfra, 

Nye Våler kirke ble møtt med blandede reaksjoner da kriken ble innviet 24. mai 2015. Deler av samfunnet så gjerne at den nye kirken skulle bli en kopi av kirken som brant ned.

Nylig markerte kirken sitt tiårsjubileum en hel uke til ende. Og arkitekt Espen Surnevik deltok som en av hedersgjestene. 

– Måtte Våler kirke i framtida være et rom for livene våre, sa biskop Ole Kristian Bonden under festgudstjenesten ifølge lokalavisen Østlendingen.

Ordfører Harry Vinje i Våler kommune la heller ikke skjul på at det hadde vært delte meninger om den nye kirken etter at den gamle brant ned:

– Det var utfordringer da det skulle avgjøres hvor den skulle bygges, hvordan den skulle se ut og i hele tatt mye i perioden fra kirkebrannen i mai i 2009 til den ble innviet. Men Vålers folk har vist stor raushet. Dette er blitt kirken vår, kirken for alle i Våler, sa Vinje i sin tale over kirkekaffen etter jubileumsgudstjenesten, ifølge reportasjen i Østlendingen.

Arkitektur springer ut av sofistikerte byggetradisjoner

Tilbake i en av salene på AHO, underviser Espen Surnevik andreårs arkitektstudenter i konstruksjon, bygningsfysikk og gjennomføring av arkitektprosjekter.

– Jeg kunne ikke ha snakket med studentene om konstruksjon uten den praktiske erfaringen jeg har fra alle byggeprosjektene og samarbeid med mange dyktige ingeniører. Arkitektur er et håndverk som springer ut av årtusener med sofistikerte byggetradisjoner. Skal du kunne tegne en bygning som fungerer, må du vite hvordan den skal bygges, hevder Espen Surnevik.

I AHOs historie har verkstedene spilt en helt sentral rolle i å utvikle lærekrefter og kurs, og i å utdanne neste generasjon praktiske og praktiserende arkitekter.

– I min lærergjerning er jeg opptatt av å få studentene med inn på verkstedene for å lære mest mulig om ulike håndverk og byggetekniske ferdigheter fra grunnen av. Dette er kanskje litt glemt i vår tid, men vi underviser helt ut i skruer, sveising og muring. Som undervisere er vi opptatt av å kunne disse håndverkene selv. Dette er sentralt i undervisningen. Studentene skal kunne bygge og sette sammen materialene på velforståtte og holdbare måter i fremtiden.

Samspill mellom akademiske oppgaver

Professor Espen Surnevik legger vekt på samspillet og synergiene mellom de ulike akademiske oppgavene; undervisning, forskning/kunstnerisk utviklingsarbeid og det tredje samfunnsoppdraget, som blant annet omfatter formidling, samarbeid og praksis.

Hvilke gevinster opplever du selv å få gjennom å undervise studentene?

– Dialog og samhandling med studentene er en fantastisk mulighet til gjensidig intellektuell utvikling. Professorrollen åpner for at jeg kan utforske nye fagtemaer i fordypningsforelesninger til studentene, fremholder Surnevik.

Et eksempel på dette er det vedvarende arbeidet rundt byggingen av det moderne Paris under Haussmann, eller arbeidet rundt historisk og byggeteknisk kartlegging av moderne norsk bolighistorie.

–  Studentene utfordrer og stiller helt nye spørsmål til min egne etablerte kunnskap og forestillinger, samtidig som unike livslange erfaringer fra realisering av komplekse bygninger, med høy presisjon, legger til rette for en spesiell type refleksjon hos studentene. Sammen gir dette en veldig spennende synergi på kursene, og som resulterer i interessante studentprosjekter med høy grad av realisme fortsetter AHO-professoren.

Hva mener du kjennetegner god arkitektur?

- God arkitektur uttrykker omsorg. Noen har tatt seg flid med å lage noe andre setter pris på. God arkitektur kjennetegnes av en konstruktiv oppbygging som ivaretar hva bygningen er ment å være.

Vi vil gjerne høre hva du synes! 

Send dine kommentarer og eventuelle spørsmål på e-post til kommunikasjon@aho.no.